Stempelloven, Stamp Act, fra 1765, var en britisk lov som skattla forbruk av visse typer dokumenter og papir i de nordamerikanske kolonier. Papir måtte få et stempel for å være lovlige.

Storbritannia hadde hatt store utgifter i forbindelse med den fransk-indianske krigen i perioden 1754-1763, og mente kolonistene burde dekke en større del av disse og fremtidige forsvarsutgifter.

Loven ble møtt med voldsomme protester og ble avskaffet allerede året etter. I sitt angrep på stempelloven anførte kolonistene særlig det britiske statsrettslige prinsippet "no taxation without representation". Kolonistene mente de ikke var bundet av skattevedtak i det britiske parlamentet, siden de ikke var representert der.

Kampen mot stempelloven ble et viktig forbilde for flere senere skatte- og avgiftsopprør frem mot uavhengighetskrigen i årene 1775-1783.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.