Stempelloven var en britisk lov av 1765 som skattla forbruk av visse typer dokumenter og papir i nordamerikanske kolonier. Formålet var å dekke deler av de britiske forsvarsomkostningene i koloniene. Koloniene nektet å betale og gjorde det til et spørsmål om det britiske parlamentets rett til å beskatte dem uten at de var representert i forsamlingen. Loven ble trukket tilbake allerede i 1766.
Stempelakten, Stempellova
engelsk The Stamp Act
De nordamerikanske koloniene var på denne tiden underlagt Storbritannia. Britene hadde hatt store utgifter i forbindelse med den franske krigen mot de amerikanske urfolkene i perioden 1754–1763, og mente kolonistene burde dekke en større del av disse og fremtidige forsvarsutgifter.
Stempelloven ble møtt med voldsomme protester. Kolonistene gjorde det til et spørsmål om det britiske parlamentet hadde rett til å beskatte dem uten at de var representert i forsamlingen. I sitt angrep på stempelloven anførte kolonistene særlig det britiske statsrettslige prinsippet «no taxation without representation» («ingen skattlegging uten representasjon [i det britiske parlamentet]»). Kolonistene mente de ikke var bundet av skattevedtak i det britiske parlamentet, siden de ikke var representert der. Derfor mente de at de ikke trengte å betale skatten.
Sammen med press fra britiske kjøpmenn som mistet handel på koloniene, førte dette til at parlamentet trakk loven tilbake i 1766. De holdt likevel fast på beskatningsretten gjennom den såkalte Declaratory Act.
Kampen mot stempelloven ble et viktig forbilde for flere senere skatte- og avgiftsopprør frem mot uavhengighetskrigen i årene 1775–1783, blant annet Teselskapet i Boston.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.