Stempelloven, Stamp Act, fra 1765, var en britisk lov som skattla forbruk av visse typer dokumenter og papir i de nordamerikanske kolonier. Papir måtte få et stempel for å være lovlige.
Storbritannia hadde hatt store utgifter i forbindelse med den fransk-indianske krigen i perioden 1754-1763, og mente kolonistene burde dekke en større del av disse og fremtidige forsvarsutgifter.
Loven ble møtt med voldsomme protester og ble avskaffet allerede året etter. I sitt angrep på stempelloven anførte kolonistene særlig det britiske statsrettslige prinsippet "no taxation without representation". Kolonistene mente de ikke var bundet av skattevedtak i det britiske parlamentet, siden de ikke var representert der.
Kampen mot stempelloven ble et viktig forbilde for flere senere skatte- og avgiftsopprør frem mot uavhengighetskrigen i årene 1775-1783.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.