Salvatore Quasimodo, italiensk forfatter; debuterte 1930 med diktsamlingen Acque e terre. Ed è subito sera (1942) omfatter foruten debutsamlingen også Oboe sommerso (1932), Odore di eucalyptus (1933), Erato e Appollion (1936) og Poesie (1938). Med disse diktene plasserte Quasimodo seg som en av de ledende innenfor den hermetiske retningen i italiensk lyrikk. Et av hovedmotivene i hans diktning er lengselen etter hans «tapte» hjemland Sicilia. Mens Ungaretti søkte et mytisk «uskyldig land», hadde Quasimodos lengsel en reell, lokaliserbar bakgrunn. Han brukte et personlig symbolspråk og et forholdsvis begrenset ordvalg. Foruten sin reelle og symbolske betydning har ordene en egen klangverdi.

I 1947 kom diktsamlingen Giorno dopo giorno, som også omfatter Con il piede straniero sopra il cuore (1946). Her møter man etterkrigstidens samtidsengasjerte dikter. Stilen er enklere og mer utadvendt. La vita non è sogno kom i 1949, La terra impareggiabile i 1958 og Dare e avere i 1966. Quasimodo utgav en rekke oversettelser av gresk og latinsk klassisk litteratur, av Shakespeare o.a. I 1959 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. På norsk utkom i 1957 et utvalg av Quasimodos dikt, Den makelause jord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.