«hermetisk diktning», poetisk stil fra mellomkrigsårene i Italia. Den representerer et forsøk på å avgrense kunsten fra fascismen og dens korporative kunstforståelse. Begrepet hermetisk ble først brukt for å betegne at diktene var vanskelig tilgjengelige. Stilen kjennetegnes ved et lukket, elitepreget formspråk. Man finner påvirkning fra tysk eksistensialisme, men også fra en mer lokal, katolsk og inderlig tradisjon. Diktene er eksperimenterende, f.eks. er en drømmeteknikk av surrealistisk opprinnelse ikke uvanlig. Fremstående representanter er nobelprisvinneren Salvatore Quasimodo, Alfonso Gatto, Leonardo Sinisgalli, Sandro Penna, Liber De Libero og Mario Luzi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.