Reindalen

Reindalen er en rundt 48 km lang og mellom 2 og 10 kilometer bred dal på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger midt på Nordenskiöld Land i nordøst/sørvestlig retning mellom Longyearbyen og det tidligere gruveanlegget Sveagruva. Reindalselva munner ut som en bred delta i Kaldbukta i Van Mijenfjorden.

Elven har sitt utspring i Hellefonna i øst, men den mates i hele sin lengde av et stort antall avrenninger fra breene på hver side av dalen. I øvre del av Reindalen finnes noen av de største og mest typiske pingoene på Svalbard. En av dem når opp til 42 meter over elvesletten og er den høyeste kjente pingoen på Svalbard. En annen har en innsynkning med et tjern på toppen.

Reindalen er en viktig bestanddel i Van Mijenfjorden nasjonalpark. Parken ble opprettet i 2021 etter stengning av Sveagruva og er en utvidelse av Nordenskiöld Land nasjonalpark som ble opprettet i 2003. Formålet med vernet tar mye av sitt utgangspunkt nettopp i Reindalen ut fra faktorer som at dalen dekker det storste arealet på Svalbard med sammenhengende og frodig vegetasjon og interessant moseflora, den har store våtmarksområder som er viktige for vadefugler, gjess og ender, den har de velutviklete kvartærgeologiske formasjonene pingoer og elveavsetninger (dannet fra lag av grus, sand, slam og annet løsmateriale avsatt på land eller i vann) og den har et av de største elvedeltaene på Svalbard. I tillegg er Reindalen det største av de isfrie dalførene på Spitsbergen.

Reindalen, inkludert et tilgrensende område, har en stor reinsdyrbestand som er blitt talt årlig siden 1979. I 1979 ble det tellet 466, et antall som holdt seg relativt stabilt frem til 1999 da det ble tellet 561. På 2000-tallet har bestanden øket ganske jevnt frem til 1654 i 2023. Mye dyr et år vil normalt tilsi færre året etter når det blir for tette beiteforhold. Klimaet ser også ut til å påvirke bestanden mest gjennom snømengdene og isingsforholdene om vinteren. Det er tillatt med begrenset jakt innenfor området.

Den siste store satsingen i kullgruvedrift som Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) hadde i forbindelse med Sveagruva var i området kalt Sentralfeltet med Lunckefjellet i det bredekte fjellandskapet mellom Reindalen og Sveagruva.