RTK, metode for satellittbasert posisjonsbestemmelse, se GPS

Metoden gir posisjon i sanntid med en nøyaktighet på inntil 1 cm i grunnriss og 2 cm i høyde, selv med kort måletid (10 s).

RTK er en variant av differensiell (relativ) posisjonsbestemmelse, og baserer seg på korreksjoner fra en annen mottaker (base) som er oppstilt i et punkt med kjent posisjon. Avstanden mellom egen mottaker (rover) og base må være så kort (inntil 10 km) at korreksjoner av målte avstander til satellittene blir lik for begge. Sanntidsmålinger krever kommunikasjon mellom base og rover. Kommunikasjonen kan enten skje direkte via radio eller mobiltelefon, eller ved at basen laster opp sine måledata til internett og derved gjøres tilgjengelig for roveren. RTK krever minst fem satellitter med god geometri (se DOP) og god høyde over horisonten.

En variant av RTK er såkalt nettverks-RTK. Denne baseres på en sanntidsforbindelse, typisk via mobil- eller internett, til en tjeneste som tilbyr korreksjonsdata fra et nettverk av basestasjoner over et større område. Et kontrollsenter beregner korreksjonsdata gyldige for roverens posisjon, for eksempel ved hjelp av såkalte virtuelle basestasjoner. I Norge tilbyr bl.a. Statens kartverk nettverkstjenesten CPOS som kan gi sluttbrukeren en posisjonsnøyaktighet på noen få centimeter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.