Paul Scarron

Paul Scarron var en fransk forfatter, tidens fremste representant for den burleske sjanger, som bestod i å gi en høytidelig litteratur, særlig heltedikt, en lavkomisk fremtoning. Hans viktigste bok i denne sjangeren var Virgile travesti (1648–1651), en parodi på den romerske dikteren Vergils epos Æneiden. Scarrons mest kjente verk er Le Roman comique (1656), som gir en realistisk og vittig skildring av provinsen og av skuespillernes liv. Komediene hans peker frem mot Molière: Jodelet, ou le valet maître (1645).

I 1638 ble Scarron rammet av en sykdom som lammet ham i bena, ryggraden og nakken. Han omtalte seg som «dronningens svekling» («le malade de la reine»), da han en periode fikk støtte fra dronningen. Han var svært selskapelig, og ettersom sykdommen begrenset hans bevegelighet, gjorde han sitt eget hjem i Paris til et arnested for poeter og forfattere. Han skrev også et periodisk skrift, Gazette burlesque (1655).

Scarron tok del i Fronden, en serie oppstander i Frankrike fra 1648–1653, og ble kjent som opphavsmann til de såkalte «mazarinades», korte tekster som hetset kardinal Mazarin. Det medførte at han mistet sin kongelige gasje. Fra 1652 var han gift med Françoise d'Aubigné, barnebarnet til 1500-tallspoeten Agrippa d'Aubigné, som lenge etter Scarrons død skulle bli Ludvig XIVs hustru, da kjent som Madame de Maintenon.