Fronden

Fronden var en serie oppstander i Frankrike i perioden 1648–1653, mens Ludvig 14 var umyndig. Opprøret var en adelsreaksjon mot eneveldet og det kongelige byråkratiet som hadde vokst frem under kardinalene Richelieus og Mazarins styre.

Faktaboks

etymologi:
fransk la Fronde [frɔd], ‘misnøye’, egentlig ‘slynge’

Den «gamle» Fronden eller Parlamentsfronden (1648–1649) var ledet av parlamentsadelen i Paris med støtte fra kardinal Paul de Gondi Retz og deler av Paris' befolkning. Det ble reist barrikader i gatene, og hoffet måtte flykte til St. Germain.

Den «unge» Fronden eller Fyrstefronden (1649–1653) ble ledet av høyadelige med støtte fra Spania. Prins Condé førte regulær krig mot kongens tropper under marskalk Turenne. Motsetninger mellom opprørerne gjorde det lettere for Mazarin å vinne over dem. Etter Fronden seiret eneveldet fullstendig under Ludvig 14s personlige styre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg