Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt

• Norges gamle Love, som dekker perioden fra de eldste tider til 1536.
• Diplomatarium Norvegicum, gamle norske brev og aktstykker, utgitt i 22 bind som dekker perioden frem til ca. 1570.
• Regesta Norvegica, en kronologisk ordnet fortegnelse over innholdet i alle kjente aktstykker til Norges middelalderhistorie, per 2017 utgitt i ti bind som dekker tidsrommet 822–1430.
• Overhoffrettsdomar, bind 1–3, 1667–1699.
• Norges innskrifter med de yngre runer, 6 bind.
• Norske rigs-registranter, kongebrev fra perioden 1523–1660, utgitt i 1861–1891 i 12 bind.
• Aktstykker til de norske Stændermøders historie 1548–1661 (3 bind).
• Norske Herredagsdombøger 1578–1664 (6 bind).

Instituttet ble opprettet i 1922 av professor Oluf Kolsrud; det nåværende navnet ble tatt i bruk i 1934. Dets viktigste oppgave var å utgi kildepublikasjoner innenfor fagfeltene norsk språk og historie. Det faglige ansvaret for utgavene lå hos tre utgiverkommisjoner: Den rettshistoriske kommisjon, som fra 1834 har arbeidet med å utgi Norges gamle love, Kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum og Styret for Kjeldeskriftfondet, som fra 1857 har utgitt aktstykker, håndskrifter og andre kilder til belysning av Norges historie.

I 1991 ble instituttet integrert som en egen avdeling i Riksarkivet, under betegnelsen Kjeldeskriftavdelingen. I 1992 ble Kjeldeskriftkommisjonen opprettet som faglig rådgivende og prioriterende organ for avdelingens utgivervirksomhet, og er redaksjonsråd for serier Kildeutgivelser fra Riksarkivet.

Ved omorganiseringen av Arkivverket i 2016 ble Kjeldeskriftavdelingen lagt inn under Seksjon for tilgjengeliggjøring.

• Arkivverket
• Riksarkivet