Musikk i Mosambik

I nord merkes den islamske påvirkningen i form av ornamentert enstemmig sang, enstrenget fele og daira (tamburiner). I den sentrale delen av landet finnes en rekke komplekse musikkformer for timbila (balafon) og ulike mbiraer (ndimba, njari, og nyonganyonga), og dessuten mange strenge- og blåseinstrumenter. Særlig berømt er chopifolket for sine ensembler med opptil 30 timbila i fem størrelser, perkusjonsinstrumenter og dansere som også synger. Sentrale utøvere her er Venancio Mbande (1933–2015) og Eduardo Durão Lamussene (1952–).

Trommeensembler er utbredt, med fra tre til et dusin trommer stemt i ulike toneleier, ofte med mindre spente skinn enn de mer kjente vestafrikanske djembene, noe som gir en mørkere klang og lavere volum. Trommer spiller også en dominerende rolle sammen med andre instrumenter og i forbindelse med dans og sang. Horn, bein- og trefløyter og en slags okarina er særlig vanlig blant gjetere.

Marrabentamusikken har stadig blitt mer populær i Mosambik, og i dag er det den mest kjente musikkstilen fra Mosambik internasjonalt. Marrabenta er en fusjon av vestlig populærmusikk og mosambikansk tradisjonsmusikk med lokale instrumenter. Marrabenta fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Orchestra Marrabenta Star de Moçambique, som ble dannet i 1979, og som turnerte Europa og andre deler av verden. Mange av de mest populære musikerne i Mosambik i dag startet sin karriere i denne gruppen, som Stewart Sukuma (1963–).

• Mosambik
• Mosambiks historie
• Musikk i Afrika
• musikk