Mink DeVille

Mink DeVille var ledet av vokalisten, gitaristen og låtskriveren Willy DeVille, som ble født William Paul Borsay jr i 1950 i Stamford i Connecticut og tilbrakte tenårene i New York City. Mink DeVille ble dannet i San Francisco i 1974 av DeVille, Manfred Allen (trommer) og Rubén Sigüenza (bass). De flyttet snart til New York City og fikk kontrakt med Sire Records.

På debutalbumet Cabretta (1977) besto de også av Louis X. Erlanger (gitar) og Bobby Leonards (keyboards). Det ga bandet en britisk hit (20. plass) med den latinoinfluerte Spanish Stroll. Albumet fikk tittelen Mink DeVille i USA. Oppfølgeren Return To Magenta (1978) har strykere. Så sluttet Allen, Sigüenza og Leonards. Le Chat Bleu (1979) ble innspilt i Paris.

Willy DeVille hadde en ny besetning på Coup de Grâce (1981): Rick Borgia (gitar), Kenny Margolis (trekkspill, keyboards), Joey Vasta (bass), Tommy Price (trommer) og Louis Cortelezzi (saksofon). Det albumet solgte godt i Nederland, Sverige og Norge (32. plass). I 1983 kom Where Angels Fear To Tread. Oppfølgeren Sportin' Life (1985) ble innspilt med studiomusikere, og Mink DeVille ble oppløst i 1986.

Deretter satset Willy DeVille solo. Miracle (1987) ble produsert av Mark Knopfler (Dire Straits). Albumet inneholder Storybook Love, som ble brukt i filmen The Princess Bride og nominert til en Oscarpris. Men albumet solgte bare godt i noen få europeiske land.

DeVilles nye hjemby New Orleans' musikk preget Victory Mixture (1990), Big Easy Fantasy (1995) og Loup Garou (1995), mens soul, rhythm and blues og mariachi inspirerte Backstreets of Desire (1992), Horse Of A Different Color (1999), Crow Jane Alley (2004) og Pistola (2008).

Willy DeVille levde et hardt liv, misbrukte heroin og hadde hepatitt. Han døde av kreft 6. august 2009 i New York City, bare 58 år gammel.