Mauritz Stiller

Mauritz Stiller av Svenska Institutet/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Mauritz Stiller, svensk filmregissør, født og oppvokst i Helsinki. Han var skuespiller og teaterleder i Stockholm 1905–12, hvorpå han ble ansatt i Svenska Bio-selskapet. Her skapte han sammen med Victor Sjöström en gullalder i svensk film. Stiller var til å begynne med sterkt påvirket av det danske filmmelodramaet – en produksjon som for øvrig bare er bevart i fragmenter – men hans filmer fikk snart et personlig særpreg. Vingarne (1916), som lenge var tapt, men som ble gjenfunnet i Norge, kan regnes som den første spillefilm med et (antydet) homoerotisk motiv. Deretter, med Thomas Graals bästa film (1917) og Thomas Graals bästa barn (1918), begge med Sjöström i hovedrollen, utviklet Stiller en komediestil preget av erotiske spenninger, lette ironier og lekne visuelle virkninger, som kom til å øve stor innflytelse på filmkunsten. Erotikon (1920) ble et høydepunkt innenfor denne siden av Stillers produksjon, i mellomtiden hadde han imidlertid oppnådd stor suksess med Sången om den eldröda blomman (1919), etter Johannes Linnankoskis roman. Med det mesterlige historiske dramaet Herr Arnes pengar (1919), etter Selma Lagerlöf, fremstod han som billedskaper av format. I den like betydelige Gösta Berlings saga (1923) lanserte han Greta Garbo, og filmens suksess førte til at han fulgte med henne til Hollywood. Oppholdet førte til verdensberømmelse for Garbo, men Stiller fant seg ikke til rette og regisserte kun to filmer, Hotel Imperial (1926) og The Woman on Trial (1927), begge med Pola Negri. Han vendte skuffet tilbake til Stockholm hvor han døde av lungesykdom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.