Ludvig 15, konge fra 1715, sønn av Ludvig 14s sønnesønn, Ludvig, hertug av Burgund og Marie Adelaide av Savoia. Hertug Filip av Orléans førte formynderstyret til 1723; i 1725 ektet Ludvig Maria Leszczynska. Ludvig spilte ikke personlig noen politisk lederrolle; sterke rådgivere og kongens elskerinner Madame de Pompadour og Madame Dubarry hadde stor innflytelse. Formynderstyret hadde gitt parlamentene (de høyeste domstolene) tilbake retten til å gjøre innsigelser mot kongelige forordninger. Ludvigs regjeringer lå i stadig strid med parlamentene, som forsvarte stands- og provinsprivilegier, særlig når regjeringen søkte å skrive ut nye skatter for å løse finanskrisen, som ble forverret av de mange krigene. 1771 ble parlamentene oppløst og erstattet av domstoler uten politisk myndighet, men de ble gjeninnført etter Ludvigs død. Indre konflikter og ineffektivitet undergravde under Ludvigs regjeringstid respekten for kongedømmet. Dette sammen med nederlagene i bl.a. i den østerrikske arvefølgekrig (1740–48) og sjuårskrigen (1756–63) pekte frem mot den store revolusjonen femten år etter Ludvigs død.

Med Maria hadde Ludvig bl.a. sønnen Ludvig (1729–65), som ble far til tre konger: Ludvig 16, Ludvig 18 og Karl 10.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.