Lockheed Lodestar

Lockheed Lodestar fløy første gang 21. september 1939, og var en direkte videreutvikling av passasjerflyet Lockheed Super Electra med forlenget skrog og rekonstruerte vinger. I alt ble 625 Lodestar produsert, hvorav de fleste militære transportflyvarianter som var brukt under andre verdenskrig. Militære varianter omfattet C-56, C-57, C-59, C-60 og R5O. C-60 som var et troppetransportfly var den mest produserte av disse.

Den norske regjeringen i eksil kjøpte i 1941 to sivile L.18 Lodestar for Stockholmsruten mellom Bromma og Leuchars, og fløy ruten første gang i august 1941. I 1942 ble ytterligere to C-56 Lodestar overført til Norge gjennom låne- og leieloven, og i 1943 fikk Norge åtte C-60 Lodestar. Luftforsvarets transportavdeling fløy etter krigen med syv gjenværende Lodestar frem til starten av 1946 ruteflygning fra Fornebu, og var deretter brukt av Luftforsvaret som transportfly frem til det ble erstattet av C-47 Dakota i 1950.

Passasjerflyvarianten Lockheed L.18-07 Lodestar var utstyrt med to Pratt& Whitney Hornet nisylindrede stjernemotorer, hver med en ytelse på 750 hestekrefter, og flyet hadde kapasitet for opptil 26 passasjerer.

• Vingespenn: 19,96 meter
• Lengde: 15,18 meter
• Maksimal startvekt: 8 709 kilogram
• Toppfart: 351 kilometer i timen

• Lockheed Corporation
• flyselskap