Kuldeagglutininsykdom er en sjelden sykdom der røde blodceller binder seg til hverandre når temperaturen kommer under 37 °C. Dette kan føre til tette blodårer til ansiktet, fingrene og tærne, samt anemi.
kuldeagglutininsykdom
Akrocyanose av fingre
Lysmikroskopisk bilde av blodutstryk med store aggregater av røde blodceller ved kuldeagglutinin sykdom
I perifer blodsirkulasjon (til venstre i figuren) er temperaturen noe under 37 °C og IgM binder seg til røde blodceller. Da aktiveres komplementkaskaden. Når blodcellene så kommer til sentral blodsirkulasjon (til høyre i figuren), faller IgM av, mens komplementfaktor 3 forblir bundet. Dette gir signal til makrofagene i leveren om at den røde blodcellen skal fagocyteres, og hemolytisk anemi oppstår.
Forekomst
Forekomsten av sykdommen i Norge er om lag 15–20 tilfeller per million. Sykdommen er vanligere i Norden enn i mange andre land, trolig på grunn av det kalde klimaet. Når unge rammes, er tilstanden oftest forbigående og utløst av en infeksjon, mens den kroniske varianten oppstår hos eldre.
Årsaker
Det er antistoffet immunglobulin M (IgM) som ligger til grunn for sykdommen. IgM er et kjempestort protein (et makroglobulin) med fem armer. Det lages av B-cellene i immunforsvaret. Vanligvis lages IgM for å binde seg til og nøytralisere antigener på mikroorganismer, men ved enkelte infeksjoner som mykoplasma og mononukleose, kan det skje at IgM også bindes til røde blodceller.
Hver arm på IgM kan binde én rød blodcelle. Når flere IgM-er binder seg til de samme røde blodcellene, vil store sammenklumpinger av røde blodceller kunne dannes. IgM bindes relativt svakt til de røde blodcellene ved hjelp av hydrogen- og van der Waals-bindinger. Når blodet sirkulerer i de store blodårene i kroppen, er temperaturen over 37 °C og det er stor fart på blodet. Da vil det ikke dannes noen bindinger mellom IgM og de røde blodcellene. Når blodet derimot er i områder med lavere temperatur, som fingertupper eller nesetipp, kan det opprettes bindinger mellom IgM og de røde blodcellene.
Kronisk kuldeagglutininsykdom skyldes et non Hodgkin B-cellelymfom i beinmargen. Lymfom-cellene lager monoklonalt IgM, som skaper sykdommen. Lymfomet pleier ellers ikke å føre til andre problemer enn kuldeagglutininsykdommen.
Symptomer og funn
Akrocyanose
Hvis sammenklumpingene av røde blodceller blir så store at de fyller store deler av blodårenes hulrom, vil blodsirkulasjonen reduseres eller stoppes helt. Det blir som en blodpropp. Da vil man få symptomer i form av kalde, smertefulle og hvite eller blå kroppsdeler. Typisk er det kroppsdeler som fingrene, tærne, nesetippen og øreflippene som rammes fordi de er utsatt for kulde. Dette kalles akrocyanose.
IgM-bindingen til de røde cellene er temperaturavhengig. Når blodet kommer tilbake til de større blodårene inni kroppen der temperaturen er over 37 °C, løsner bindingen mellom IgM og den røde blodcellen.
Anemi
Når IgM bindes til de røde blodcellene, blir også komplementsystemet aktivert. Komplementfaktoren C3 kan da binde seg til cellemembranen. C3 har såkalt opsoniserende egenskaper, som betyr at den røde blodcellen merkes for fagocytose av makrofagene. Derved kan man få anemi av såkalt kulde-hemolytisk type. Dette er en del av kuldeagglutininsykdommen, og mange pasienter har bare denne manifestasjonen av sykdommen.
Behandling og prognose
Infeksjonsutløst kuldeagglutininsykdom går over av seg selv og krever ingen behandling. Generelt rådes pasientene til å unngå kuldeeksponering.
Ved kronisk sykdom rettes behandlingen inn mot B-cellelymfomet med antistoff mot CD20, for eksempel rituximab, kombinert med alkylerende cellegift, typisk i form av bendamustin.
Anemien kan behandles med komplementhemmere.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved typiske symptomer kombinert med blodprøver med funn av kuldeagglutininer, M-komponent i form av IgM, hemolyse og komplementfaktor C3 ved direkte antiglobulintest.
Historikk
Den norske hematologen Sigbjørn Berentsen (1948–) har vært en pionér i å karakterisere sykdommen, og har gjort grunnleggende forskning for å kartlegge forekomst, årsaker og behandling.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.