Karel van de Woestijne, belgisk, nederlandskspråklig dikter. Professor i Gent fra 1922. Betydelig symbolistisk lyriker. Hans første periode, med bl.a. diktsamlingene Het Vaderhuis (1903) og De Gulden Schaduw (1910), er sterkt preget av den impresjonistiske symbolisme. Senere, som i De Modderen Man (1920) og God aan Zee (1926), er hans diktning behersket av en tydelig spiritualisme som nærmer seg mystikken. Som prosaist når han høyest i novellen De boer die sterft (1918, norsk overs. i De Lave Land forteller, 1969). Han har hatt stor betydning som kritiker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.