Karel van de Woestijne, belgisk, nederlandskspråklig dikter. Professor i Gent fra 1922. Betydelig symbolistisk lyriker. Hans første periode, med bl.a. diktsamlingene Het Vaderhuis (1903) og De Gulden Schaduw (1910), er sterkt preget av den impresjonistiske symbolisme. Senere, som i De Modderen Man (1920) og God aan Zee (1926), er hans diktning behersket av en tydelig spiritualisme som nærmer seg mystikken. Som prosaist når han høyest i novellen De boer die sterft (1918, norsk overs. i De Lave Land forteller, 1969). Han har hatt stor betydning som kritiker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.