Jupitersymfonien, betegnelse på W. A. Mozarts symfoni nr. 41 i C-dur KV 551 (1788). Noen forskere har villet se en sammenheng mellom denne og symfoni nr. 39 i Ess-dur KV 543 og nr. 40 i g-moll KV 550, der Jupitersymfonien ansees å danne kronen på en utvikling. Alle tre ble komponert sommeren 1788. Særlig berømt er den fugerte siste sats blitt (derav også navnet Sinfonie mit der Schlussfuge − Symfonien med sluttfugen). Fugen bygger på et motiv av fire toner som Mozart også benyttet i andre verker, bl.a. i symfoni nr. 1 i Ess-dur KV 16 (1764).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.