Jupiter-symfonien er en vanlig betegnelse på Wolfgang Amadeus Mozarts (1756–1791) symfoni nr. 41 i C-dur KV 551 (1788). Noen forskere har villet se en sammenheng mellom denne og symfoni nr. 39 i Ess-dur KV 543 og nr. 40 i g-moll KV 550, der Jupiter-symfonien ansees å danne kronen på en utvikling. Alle tre ble komponert sommeren 1788. Særlig berømt er den fugerte finalen (derav også navnet Sinfonie mit der Schlussfuge − Symfonien med sluttfugen). Fugen bygger på en mesterlig videreutvikling av et standardmotiv på fire toner som forekommer i mange verker fra samme tid, deriblant Mozarts egen symfoni nr. 1 i Ess-dur KV 16 (1764), Joseph Haydns (1732–1809) symfoni nr. 13 (1763) og Carl Ditters von Dittersdorfs (1739–1799) programmsymfoni Der Sturz Phaëtons («Faetons fall») (1785).
Jupiter-symfonien
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.