Jupitersymfonien, betegnelse på W. A. Mozarts symfoni nr. 41 i C-dur KV 551 (1788). Noen forskere har villet se en sammenheng mellom denne og symfoni nr. 39 i Ess-dur KV 543 og nr. 40 i g-moll KV 550, der Jupitersymfonien ansees å danne kronen på en utvikling. Alle tre ble komponert sommeren 1788. Særlig berømt er den fugerte siste sats blitt (derav også navnet Sinfonie mit der Schlussfuge − Symfonien med sluttfugen). Fugen bygger på et motiv av fire toner som Mozart også benyttet i andre verker, bl.a. i symfoni nr. 1 i Ess-dur KV 16 (1764).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.