John Luther Adams er en komponist fra USA, kjent for musikk som på forskjellige måter har latt seg inspirere av Alaskas natur. Adams har ytret håp om at musikken hans skal vekke mennesker opp til større økologisk bevissthet og forståelse. 

Musikalsk sett plasserer Adams seg inn i den eksperimentelle amerikanske samtidsmusikktradisjonen, særlig påvirket av John Cage, Morton Feldman, James Tenney, Lou Harrison og minimalismen, men han drar også veksler på den europeiske klangflatemusikken. Selv om tonespråket til Adams ofte er forskjellig fra Iannis Xenakis', så er det vanskelig å overse påvirkningen derfra, især hva gjelder tankene om kunst, natur og vitenskap.

Adams sier selv at musikken hans har utviklet seg fra å være musikk om sted til musikk som sted, en utvikling fra det han kaller sonisk geografi til sonisk geometri. Med dette mener han at musikken har gått fra å være en direkte sonisk representasjon av stedet til å bli et imaginært landskap hvor musikken forbindes med naturen gjennom mer abstrakte midler, med vitenskapelige og matematiske teorier heller enn konkrete, stedegne referanser.

Et eksempel på Adams' soniske geografi finner vi i Songbirdsongs (1974–80) for to piccolofløyter og tre slagverkere, et verk basert på transkripsjoner av alaskisk fuglesang. Et annet eksempel er Earth and the Great Weather: A Sonic Geography of the Arctic (1991–93), et elektroakustisk verk som blant annet inneholder lydopptak av smeltende isbreer, tordenvær, vind og svaneskrik fra Alaskas natur, samt tromming og sang fra den alaskiske urbefolkningen. Et eksempel på sonisk geometri er slagverkskvartetten Strange and Sacred Noise (1991–97), hvor han bruker fraktaler for å bygge opp verket. Han har ellers benyttet seg av både kaos- og kompleksitetsteori.

Adams' mest berømte verk er The Place Where You Go To Listen (2006), en installasjon på Museum of the North i Fairbanks, Alaska. Tittelen refererer til Naalagiagvik, et sted på Atlanterhavskysten hvor en inupiatkvinne etter sigende kom for å lytte til naturen for å lære dens hemmeligheter å kjenne. Installasjonen er montert i et mindre rom, hvor en datamaskin omformer sanntidssignaler fra seismologiske, meteorologiske og geomagnetiske målinger i Alaska til elektroniske lyder komponert av Adams. På denne måten, sier Adams, gjøres det uhørbare hørbart.

I 2014 mottok Adams Pulitzerprisen for orkesterverket Become Ocean (2013). Juryen beskrev verket som «a haunting orchestral work that suggests a relentless tidal surge, evoking thoughts of melting polar ice and rising sea levels.»

Adams startet som trommeslager og spilte i flere rockeband. I perioden 1970–73 studerte han med James Tenney og Leonard Stein på California Institute of the Arts (CalArts). Etter studiene dro Adams til Alaska for å jobbe med miljøvern, og bosatte seg der i 1978. En periode var han perkusjonist i Fairbanks Symphony Orchestra og Arctic Chamber Orchestra, men valgte i 1989 å vie seg helt og fullt til komposisjon.

Han har tidligere undervist ved en rekke læresteder, blant annet ved Harvard University.

  • Adams, John Luther. (2004). Winter Music: Composing the North. Wesleyan University Press.
  • ________. (2009). The Place Where You Go to Listen: In Search of an Ecology of Music. Wesleyan University Press.
  • Herzogenrath, Bernd (red.). (2012). The Farthest Place: The Music of John Luther Adams. Northeastern University Press.
  • Ross, Alex. (2011). Listen to This. Fourth Estate.
  • Tarantino, Todd. (2009). «Wayfinding in John Luther Adams' for Lou Harrison». I: Perspectives of New Music, vol. 47, nr. 2. s. 196–227

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.