sensur

Sensur er offentlig forhåndskontroll blant annet av trykksaker (bøker, aviser, tidsskrifter), sendinger på radio og TV, artikler på internett, av verker som er bestemt for oppførelse på scenen, av film. Særlig i krigstid også av postforsendelser og elektronisk kommunikasjon.

Faktaboks

Uttale
sensˈur
Etymologi
av latin ‘verdsette, mene’

Når det snakkes om sensur i sin alminnelighet, tenker man imidlertid først og fremst på kontrollen med trykte skrifter. Det er med tilknytning til denne betydning av ordet sensur at den norske grunnlovs § 100 fastslår: «Ytringsfrihed bør finde Sted.» Når offentlig myndighet forhåndsgransker avisers og periodiske publikasjoners stoff, taler man om pressesensur.

I land med totalitære regimer er sensur en viktig del av systemet, og trykkefriheten er sterkt begrenset. Et eget tidsskrift, Index on Censorship, bringer jevnlige oversikter over inngrep i trykkefriheten rundt omkring i verden.

Grunnlovsendringene i 2004

Etter at Grunnlovens § 100 ble endret i 2004, er filmsensur rettet mot voksne ikke lenger tillatt. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Det innebærer at artikler som er vernet av ytringsfriheten ikke kan stanses før de er publisert, men de kan inndras eller kreves fjernet i ettertid, og det kan kreves erstatning dersom de er rettsstridige.

Historikk

Sensur i betydningen forhåndsgransking av det som skal trykkes, er omtrent like gammel som boktrykkerkunsten. Den utgikk fra den katolske kirke og ble brukt første gang av kurfyrsten av Mainz 1486. Eksempelet ble snart fulgt av kirkefyrster, og særlig av pavene. Kirkemøtet i Trient (1545) forbød under trussel om strenge straffer ikke bare å utgi, men også å trykke og lese «kjetterske» skrifter, hvilket gav opphav til Index librorum prohibitorum. Ved siden av denne kirkelige sensur ble det også snart innført en sensur som statsmyndighetene utøvde og opprettholdt av politiske hensyn. Denne verdslige sensur møtte imidlertid sterk motstand, særlig fra opplysningstidens menn, og ble etter hvert i nesten alle Vestens land først mildnet og til slutt opphevet. Dette skjedde i England allerede 1695.

Danmark og Norge

I Danmark, og under foreningstiden også i Norge, var en alminnelig sensur hjemlet i kirkeordinansene av 1537 (1539) og 1607, stadfestet ved lovbøkene, for Norges vedkommende Christian 5.s Norske Lov (1687), 2–20. Sensur ble utøvd av universitetet og biskopene, for den politiske sensurs vedkommende av politiet. Den lenge svært strenge sensuren ble slappet noe i eneveldets senere tid.

Under Struensee ble full trykkefrihet innført ved reskript i 1770. Etter Struensees fall i 1772 ble visse innskrenkninger raskt iverksatt. For å sette en stopper for den voksende «pressefrækhed» ble sensur gjeninnført i Danmark-Norge ved kongelig forordning av 27. september 1799. Det ble overlatt politiet å kontrollere pressen og forleggerne, og det ble i årene etter avsagt flere strenge dommer for publisert materiale.

Trykkefrihet under ansvar for domstolene fikk Danmark først 1849 ifølge § 91 i grunnloven samme år, som uttrykkelig forbyr sensur og «andre forebyggende Foranstaltninger».

Norge fikk en usedvanlig utstrakt trykkefrihet ved § 100 i Grunnloven 1814, som opphevet all forhåndskontroll av trykksaker, men ikke var til hinder for at lovgivningen etablerte annen slags sensur ved for eksempel å bestemme at filmfremvisning måtte ha tillatelse på forhånd av offentlig myndighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Maia Lohre Køhn

grunnlovsendringer i 2004 eller 2014?

svarte Ove Watne

Jeg har sendt inn forslag til endring av artikkelen om sensur. Grunnlovsendringen § 100 som førte til at filmsensur ble forbudt for voksne skjedde høsten 2004. Se lovdata her: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2004-10-29-1402. Jeg har også sendt inn forslag til endringer av artikkelen om filmsensur for å oppdatere den med regelverket slik det er i dag.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Strafferett

John Christian Elden