Ingerid Vardund

Ingerid Vardund var en norsk skuespiller som gjorde seg bemerket i både klassisk og moderne teater og dessuten spilte i en rekke filmer.

Vardund debuterte i 1947 på Chat Noir i revyen Det vil helst gå bra. Hun var ansatt ved Centralteatret i 1949–1958 og ved Nationaltheatret fra 1958.

Med humor, fantasi og temperament spilte hun i komedier som Karusell og Geografi og kjærlighet og musikaler som South Pacific og Call me Madam. Hos Ibsen spilte hun med kraft og innsikt Nora i Et dukkehjem, Fru Alving i Gengangere, Lona Hessel i Samfundets støtter og Madam Helseth i Rosmersholm. Hun løste videre klassiske komedieroller i Molières Hustruskolen og Den gjerrige, samt i Richard Sheridans Skandaleskolen. I moderne dramatikk gjorde hun seg særlig bemerket som Honey i Edward Albees Hvem er redd for Virginia Woolf? og moren i Lars Noréns Natten er dagens mor.

Ingerid Vardund filmdebuterte i Andrine og Kjell (1952) og spilte siden i en rekke filmer, blant annet Ingen mans kvinna (1953), Sønner av Norge (1961), Elskere (1963), Jentespranget (1973; pris for beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Moskva) og Fru Inger til Østråt (1975). I 1990-årene spilte hun i TV-serien I de beste familier.

I 1989 ga hun ut selvbiografien Alltid forelsket.