Hubert Aquin

Aquin var svært opptatt av skrivetekniske aspekter, og inspirert av forfattere som James Joyce og Jorge Luis Borges har han betydd mye for den formelle utvikling av den fransk-kanadiske romanen. Flere av de mest kjente romanene hans var beslektet med spion– og kriminalromaner, men formen i bøkene var mer eksperimenterende enn det man vanligvis ser i kriminalromanen. Han engasjerte seg sterkt for et sosialistisk og uavhengig Québec, og dette engasjementet går også som en rød tråd gjennom hele forfatterskapet.

Hans syn både på Québecs fremtid og på verdien av sitt eget verk var i perioder svært pessimistisk. Allerede i 1959, atten år før han tok sitt eget liv, skrev han en bok preget av selvdestruksjon og selvmordstanker: L'Invention de la mort («Oppfinnelsen av døden»). Denne boken ble først utgitt i 1990. Også andre av Aquins etterlatte skriftet gir uttrykk for tilsvarende holdninger.

Som forfatter er Aquin mest kjent for romanene Prochain épisode (1965, «Neste episode»), Trou de mémoire (1968, «Hukommelsessvikt»), L'Antiphonaire (1969 «Vekselsangboken») og Neige Noire (1974, «Svart snø»).

Aquin var også viktig som filmregissør og forfatter av filmmanus. Mest kjent blant filmene hans er trolig Le sport et les hommes (1960, «Sporten og menneskene») som han laget i samarbeid med den franske filosofen Roland Barthes. En samling av hans viktigste politiske skrifter, Blocs erratiques («Vandreblokker») ble utgitt posthumt i 1977. Dagboken Journal 1948–1971 utkom i 1992.

Selv om Aquin var i sterk opposisjon til de rådende politiske idealer i Canada, mottok han en rekke offisielle æresbevisninger. Etter hans død ble blant annet en hovedbygning ved Universitetet i Québec oppkalt etter ham.

• Canadas litteratur
• Canada – franskspråklig litteratur