Hertzsprung–Russell-diagrammet

Hertzsprung–Russell-diagrammet er oppkalt etter Ejnar Hertzsprung og Henry Russel som, uavhengig av hverandre, først utviklet det.

Hertzsprung–Russell-diagrammet er et diagram hvor stjernenes størrelsesklasse (eller luminositet) er tegnet mot deres spektralklasse (temperatur eller fargeindeks). Diagrammet er oppkalt etter dansken Ejnar Hertzsprung og amerikaneren Henry Norris Russell, som lagde dette uavhengig av hverandre.

Faktaboks

uttale:
hˈærtsʃpruŋ rˈʌsəl-
også kjent som:

H–R-diagrammet

I stedet for en jevn fordeling av stjerner i diagrammet, finner man veldefinerte grupper og bånd. Omkring 90 prosent ligger langs et diagonalt belte kalt hovedserien. Solen befinner seg omtrent midt i dette. Over hovedserien er kjempene og superkjempene samlet, nedenfor til venstre ligger de hvite dvergene. Egne diagrammer blir tegnet for eksempel for stjerner i Solens omegn, for stjerner som tilhører en åpen stjernehop eller en kulehop, for variable stjerner.

En stjernes posisjon i diagrammet gir opplysninger om dens masse, indre struktur og utviklingstilstand. H–R-diagrammet er derfor av stor betydning for studiet av stjernenes utvikling. Et diagram laget på basis av teoretiske beregninger prøves mot et diagram bestemt fra observasjoner.

En stjerne tilbringer mesteparten av sitt liv på hovedserien. Når hydrogenbrennstoffet i kjernen er oppbrukt, forlater stjernen hovedserien og går, ofte etter en meget komplisert bane, over i områder som «befolkes» av kjemper og superkjemper. De hvite dvergene representerer sluttstadiet for stjerner med forholdsvis små eller middelstore masser. Disse ligger opprinnelig i nedre del av hovedserien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg