spektralklasser

Spektralklasser, spektraltyper, grupper for inndeling av stjerner med utgangspunkt i deres spektra.

Etter Harvard-klassifikasjonen betegnes spektralklassene etter fallende temperatur O, B, A, F, G, K og M. I tillegg kommer sideklassene R, N og S. Disse deles igjen i underklasser fra 0 til 9. Spektralklassene defineres ved styrken av visse absorpsjonslinjer. Omtrent 99 % av stjernene kan innordnes i disse klassene.

For de klareste stjernene, hvor mange detaljer kan observeres i spektrene, utvides klassifikasjonen til to dimensjoner, idet intensitetsforholdet mellom spesielle linjer er avhengig av stjernens absolutte lysstyrke. Lysstyrkeklassen angis ved et romertall fra I til VI som føyes til spektralklassen. Tallet I svarer til superkjemper, III betegner kjempestjerner, mens dvergstjernene langs hovedserien i Hertzsprung–Russell-diagrammet har lysstyrkeklasse V. Den fullstendige betegnelsen for Solen blir i dette systemet G2V, for Aldebaran K5III.

Man kjenner spektralklasser for flere hundre tusen stjerner (jfr. Henry Draper).