spontanisme

Mark Tobey. Monotypi. 1965. H. 99. L. 49,5.

© /© Tobey, Mark/BONO.
Lisens: Vernet verk

Spontanisme. Oljemaleri av Jean-Paul Riopelle fra 1952. Komposisjon. 130 x 250 cm. Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden.

© /KF-arkiv ※.
Lisens: Vernet verk

Artikkelstart

Spontanisme var en moderne, nonfigurativ kunstretning som hevder spontanitetens prinsipp innen maleriet og utnytter tilfeldige effekter i fargebehandlingen. Det legges også vekt på fargens stofflighet.

Faktaboks

Uttale
spontanˈisme
Etymologi
av spontan og -isme

Retningens forutsetninger finnes dels i Vasilij Kandinskijs tidlige maleri, dels i surrealistenes eksperimenter i automatisme, dels i østasiatisk kalligrafi. Fargen er ofte kastet, sprøytet eller presset på lerretet direkte fra tuben i kalligrafisk linjespill, punkter og flekker som dels kan ha en eksplosiv dynamisk virkning, dels kan representere en slags naturidentifikasjon og minne om rennende vann, mosegrodde steiner og lignende.

De tidligste representanter for spontanisme var amerikanerne Mark Tobey og Jackson Pollock og tyskeren Alfred (Otto) Wols. Andre representanter har vært kanadieren Paul Riopelle, franskmennene Georges Mathieu og Jean Fautrier og tyskeren Bernard Schultze. Spontanismen har spilt og spiller en fremtredende rolle innen det abstrakte maleri.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg