Hälsingland, landskap i Sverige, Norrland, ved Bottenhavet, omkring elvene Ljusnan og Voxnan, omfatter store deler av Gävleborgs län samt mindre deler av Jämtlands og Västernorrlands län; 14 264 km2 med 131 125 innb. (2008).

Kystlinjen er for en stor del dannet av nakent berg og er derfor ujevn, men egentlig skjærgård finnes bare i den midtre delen, rundt Hudiksvallsfjorden. En småkupert kystslette, 10–30 km bred, avgrenses skarpt mot åslandskapet innenfor. Berggrunnen er mest rød eller grå gneisgranitt (ljusnegranitt), fattig på malmforekomster. Den er for størstedelen dekket av morene, som i kyststrøkene ligger over leirsedimenter. Marine avleiringer finnes helt opp til 255 moh. Et karakteristisk trekk, særlig langs Ljusnan, er de mange rullesteinsåsene i retning nordvest–sørøst. Vassdragene følger sprekkelinjer i fjellgrunnen, som går i retning nordvest–sørøst eller vest–øst. Store arealer er skogkledd, vesentlig av gran og furu.

Første del av 1900-tallet bar preg av synkende folketall på grunn av sterk utflytting fra bygdene. I perioden 1950–70 steg folketallet igjen, for deretter å stabilisere seg rundt 143 000. Fra slutten av 1970-årene har folketallet igjen gått tilbake. Bosetningen er konsentrert til dalførene og kystsletta. De største byene er Hudiksvall, Bollnäs og Söderhamn.

De store skogene har gitt mange arbeidsplasser både innenfor skogsdrift og industri. Tre- og foredlingsindustrien er i stor grad konsentrert omkring Hudiksvall og nedre Ljusnan. Jordbruket spiller liten rolle for økonomien, og er i stor grad rettet mot husdyrhold med skogsbruk som viktig attåtnæring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.