Faktaboks

Girolamo Fabrizio
Født
20. mai 1533, Aquapendente
Død
21. mai 1619, Padova
Girolamo Fabrizio (1533-1619)
.

Girolamo Fabrizio var en italiensk kirurg, anatom og embryolog, som på mange måter var en pioner i den anatomiske undervisningen og forskningen.

Bakgrunn

Fabrizio var født i landsbyen Acquapendente i den italienske provinsen Viterbo, syd for Siena, og brukte dette siden i sitt latinsk-akademiske navn: Hieronymus Fabricius ab Acquapendente. Han begynte å studere medisin ved universitetet i Padua under den berømte anatomen, botanikeren og astrologen Gabriele Falloppio (1523-1562), som også ble hans venn. Siden Falloppio selv hadde vært elev av den like berømte Andreas Vesalius (1514-1564), kom anatomiundervisningen i Padua i noen grad til å preges av nytenkning og kunnskaper basert på egne observasjoner. Man var ikke bundet av tradisjonelle aristoteliske og galeniske dogmer, som ved mange andre europeiske universiteter. Fabrizio tok doktorgraden i 1559 og etterfulgte sin lærer som anatomiprofessor ved universitetet fra 1565 – senere også som professor i kirurgi.

I 1594 kom han til å revolusjonere anatomiundervisningen ved å konstruere og bygge renessansens første permanente anatomiske teater – et ovalt anlegg med ståplasser i flere etasjer – for offentlige anatomiske disseksjoner. Det tiltrakk seg elever fra hele Europa, blant andre William Harvey (1578-1657). Mot slutten av hundreåret mottok Fabrizio også tilbud om et professorat fra republikken Venezia.

Fabrizios tid i Padua forløp ikke uten viderverdigheter. Hans personlighet var ikke behagelig, men nærmest av det koleriske slaget, og med en hissig og udiplomatisk fremferd skaffet han seg mange fiender blant kollegene. En tid var det så ille at han måtte gå bevæpnet til forelesningene. Han var likevel elsket av sine pasienter, blant dem berømtheter som Carlo di Medici og Galileo Galilei.

Embryologiske oppdagelser

Det var imidlertid hans faglige studier som ga ham karakteristikken som en av senrenessansens betydeligste anatomer. Oppsiktsvekkende ved Fabrizios arbeider var interessen for embryologi: forståelsen av at det levende individet gjennomgikk en utvikling og ikke oppsto som en fullt ferdig miniatyr, slik den alminnelige oppfatningen ennå var mange steder. Han redegjorde for dette i skriftet De formato foetu («Om dannelsen av foster») fra 1600.

Andre anatomiske oppdagelser

Fabrizio anga samme år furen mellom hjernens tinning- og isselapp – den som Frans Sylvius (1614-1672) senere har fått æren for, og i 1603 beskrev han veneklaffene (De venarum ostiolis, «Om venenes åpninger»). Også dyrenes anatomi interesserte han seg for, og i hans verk De formatione ovi et pulli («Om dannelsen av egg og kyllinger»), utgitt posthumt 1621, beskrev han organet for hematopoiesen (bloddannelsen) hos fugler, som siden har blitt kalt Bursa Fabricii. På tross av at Fabrizio i noen grad var tilhenger av den galenske anatomien, har beskrivelsen av veneklaffene senere vært et viktig argument for William Harveys teori om blodkretsløpet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg