Girolamo Fabrizio

Faktaboks

Girolamo Fabrizio
født:
20. mai 1533, Aquapendente
død:
21. mai 1619, Padova
Girolamo Fabrizio (1533-1619)
.

Girolamo Fabrizio var en italiensk kirurg, anatom og embryolog, som på mange måter var en pioner i den anatomiske undervisningen og forskningen.

Fabrizio var født i landsbyen Aquapendente i den italienske provinsen Viterbo, nordvest for Roma, og brukte dette siden i sitt latinsk-akademiske navn: Hieronymus Fabricius ab Aquapendente. Han begynte å studere medisin ved universitetet i Padova under den berømte anatomen, botanikeren og astrologen Gabriele Falloppio (1523-1562). Siden Falloppio selv hadde vært elev av den like berømte Andreas Vesalius (1514-1564), kom anatomiundervisningen i Padova til å preges av nytenkning og kunnskaper basert på egne observasjoner. Man var ikke bundet av tradisjonelle aristoteliske og galeniske dogmer, som ved mange andre europeiske universiteter. Fabrizio tok doktorgraden i 1559 og etterfulgte sin lærer som anatomiprofessor ved universitetet fra 1565 – senere også som professor i kirurgi.

I 1594 kom han til å revolusjonere anatomiundervisningen ved å konstruere og bygge renessansens første anatomiske «teater» – et ovalt anlegg med ståplasser i flere etasjer – for offentlige anatomiske disseksjoner. Det tiltrakk seg elever fra hele Europa, blant andre William Harvey (1578-1657). Mot slutten av hundreåret mottok Fabrizio også et professorat fra republikken Venezia.

Det oppsiktsvekkende ved Fabrizios arbeider var interessen for embryologi: forståelsen av at det levende individet gjennomgikk en utvikling og ikke oppsto som en fullt ferdig miniatyr, slik den alminnelige oppfatningen ennå var mange steder. Han redegjorde for dette i skriftet De formato foetu («Om dannelsen av foster») fra 1600. Fabrizio anga samme år furen mellom hjernens tinning- og isselapp – den som Frans Sylvius (1614-1672) senere har fått æren for, og i 1603 beskrev han veneklaffene (De venarum ostiolis, «Om venenes åpninger»). Også dyrenes anatomi interesserte han seg for, og i hans verk De formatione ovi et pulli («Om dannelsen av egg og kyllinger»), utgitt posthumt 1621, beskrev han organet for hematopoiesen (bloddannelsen) hos fugler, som siden har blitt kalt Bursa Fabricii.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg