Giovanni Mansionario (egentlig Giovanni de Matociis, død 1337) fikk navnet sitt etter embedet mansionario, en lavere kirkelig stilling han fikk i 1311 ved katedralen i Verona.

Han regnes som en tidlig humanist og ifølge historikeren og numismatikeren Roberto Weiss ville han aldri ha kunnet utføre det banebrytende arbeidet han gjorde andre steder enn i Verona hvor katedralen oppbevarte store mengder enestående gamle skrifter i biblioteket.

Han begynte tidlig på det ambisiøse arbeidet med å skrive en samling biografier over romerske keisere fra Octavianus Augustus av, kalt Historia Imperialis (Keiserlig historie). For dette arbeidet brukte han ikke bare det skrevne ord, men illustrerte boken med å tegne inn i margene portretter av de ulike keiserne hentet fra antikke mynter.

Hans eget eksemplar av boken, med tegningene i margen, er i dag i Vatikanbiblioteket. Han praktiserte altså å illustrere viktige historiske personer og hendelser med mynter og medaljer før Petrarca.

I tillegg til denne boken skrev Mansionario to historiske bøker til. De er imidlertid gått tapt og i dag er han mest kjent for at ved nitidig lesning av den romerske historikeren Suetonius oppdaget han at der var to romerske forfattere med navnet Plinius, ikke bare én som man hadde trodd til da.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.