Gettier-moteksempel, en type argument mot den tradisjonelle definisjonen av kunnskap, som har sitt navn etter opphavsmannen Edmund Gettier. Ifølge den tradisjonelle klassiske definisjonen av kunnskap så har kunnskap blitt definert som: en sann, begrunnet oppfatning om noe (engelsk: justified true belief). Per vet altså at snøen er hvit hvis, og bare hvis, Per har en sann begrunnet oppfatning om at snøen er hvit.

Et Gettier-moteksempel er ment å tale som et avgjørende argument imot denne definisjonen av kunnskap ved å vise til at det er tilfeller hvor alle de tre betingelsene er oppfylt, men hvor det likevel ikke er riktig å si at en person har kunnskap om det det dreier seg om.

Gettier kom opp med flere slike eksempler i sin berømte - og svært korte artikkel "Is Justified True Belief Knowledge?" fra 1963. En kjent variant av dem går som følger: Anta at du ser cupfinalen i fotball på TV. I år som i fjor er det Røa-jentene som møter Stabæk på Ullevaal Stadion. La oss også anta at det i år som i fjor er Røa som vinner kampen. Oppfatningen om at Røa vant årets cupfinale er altså sann. Du ser hele kampen på TV, og på bakgrunn av denne danner du deg nettopp denne sanne oppfatningen.

Det du derimot ikke vet, er at NRK ved en feil har sendt fjorårets sending i reprise. Du ser derfor et gammelt opptak. Selv om Røa faktisk vant i år også, så du det altså ikke skje. Men siden en TV-sending er en helt vanlig måte å skaffe seg begrunnelse og kunnskap på, virker det likevel rimelig å si at du har en begrunnet oppfatning om at Røa vant. Med andre ord, du har som et resultat av disse hendelsene ikke bare en sann oppfatning om at Røa vant cupgullet men en sann begrunnet oppfatning. Spørsmålet er: Kan du nå si at du vet at Røa vant cupgullet?

Gettier konkluderte med at din oppfatning om at Røa vant årets cupgull ikke er å regne for kunnskap. Din oppfatning er muligens sann og velbegrunnet, men siden det ikke er noen sammenheng mellom det faktum at Røa vant i år og det at du så dem vinne på TV, så kan man ikke si at du har tilegnet deg kunnskap. Hvis dette er riktig, utgjør Gettier-moteksemplene et klassisk filosofisk moteksempel til definisjonen av kunnskap som "sann begrunnet oppfatning".

Hvis det ikke er tilstrekkelig å ha en sann, begrunnet oppfatning om noe for å kunne vite, må den tradisjonelle definisjonen av kunnskap være feil. Ytterligere - eller eventuelt andre - betingelser må også slå til for at en virkelig vet noe. Å lete etter en slik definisjon av begrepet kunnskap - en definisjon som altså ikke er sårbar for ulike varianter av Gettier-moteksempel - er i tiden etter Gettiers publisering kjent som Gettier-problemet. En del filosofer har her festet lit til de såkalte naturalistiske teoriene om kunnskap, så som den kausale definisjonen, den reliabilistiske definisjonen eller den kondisjonale definisjonen. Andre har foreslått at det er bedre å anse kunnskap som et primitivt begrep som er bedre egnet til å belyse andre begreper enn å selv bli belyst gjennom en definisjon eller analyse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.