Gary Larson

Tegningene er preget av en absurd, morbid humor, hvor dyr ofte oppfører seg som mennesker. Larson tar våre vante forestillinger og klisjeer og snur dem fullstendig rundt. I hans verden har man neshorn som kjæledyr, kuer er intelligente, forskere er barnslige idioter som har svampekrig, mens naboen har skaffet seg atombomben. Med The Far Side revolusjonerte han vitsetegningen og inspirerte en hærskare kopister og etterfølgere over hele verden, også i Norge.

Redaktøren Terje Nordberg fra det nystartede forlaget Gevion oppdaget The Far Side og Bill Wattersons Tommy og Tigern på bokmessen i Frankfurt i 1986.

The Far Side debuterte som Larsons gale verden i månedsheftet Pyton i 1986, og fortsatte som biserie i Humor og Kanari (1987–1989) og Tommy og Tigern (1989–1992). Deretter var vitsetegningene grunnstamme i månedsheftet Larsons gale verden fra 1992 til 2009, siden bare i album- og julehefteformat.

Bokserien Galleri Larson strandet etter to utgaver i 1998 og 1999 på grunn av en stadig mer omstendelig kontroll av den norske oversettelsen fra Larsons selskap Farworks. Den tredje boken var ferdig oversatt, men ble lagt på evig is da første tilbakemelding var en korrekturliste på over tusen punkter.

Gary Larson har også laget to tegnefilmer bygget på The Far Side, og i 1985 fikk han en nyoppdaget lus, som bare finnes på ugler, oppkalt etter seg: Strigiphilus garylarsoni. I 1998 ga han ut barneboken There's a Hair in My Dirt!: A Worm's Story (norsk utgave i 2000, Et hår i maten: En ung meitemarks historie), men siden har det vært stille.

Larson er én av seks avistegnere som har vunnet Reuben Award to ganger, i 1990 og 1994. De andre er Charles Schulz, Dik Browne, Chester Gould, Jeff MacNelly og Bill Watterson.

I 1995 vant Larson Sproing-prisen for tegneserien Madame Qs forbannelse.

• tegneserier