FPGA er en digital krets med et stort antall faste logiske funksjoner som kan koples sammen etter behov.

En FPGA består av mange logiske elementer som er organisert i en matrisestruktur (array). I kanalene mellom de logiske elementene er det ledningsføring og valgbrytere som benyttes til å danne forbindelser mellom logiske blokker. Det er disse forbindelsene som bestemmer hvilken funksjon den skal utføre.

Konstruktøren benytter en datamaskin og et hardwarebeskrivende språk som Verilog eller VHDL for å beskrive den funksjonen som kretsen skal ha. Konstruksjonen verifiseres så godt som mulig ved hjelp av simulering på datamaskinen.

For å flytte informasjonen fra datamaskinen til den aktuelle kretsen benyttes først et synteseprogram som omdanner konstruktørens beskrivelse til en konfigureringsfil som inneholder data for kretsen. Denne filen overføres til FPGAen. Internt i kretsen opprettes det forbindelser ved hjelp av brytere i rutingskanalene på grunnlag av informasjonen i konfigureringsfilen.

Denne konfigureringen kan gjøres hvor som helst, derav "field programmable". Kretsen konfigureres vanligvis etter at den er montert på et kretskort.

De fleste FPGAene kan rekonfigureres flere ganger. Dermed kan men legge inn nye konfigurasjonsdata dersom man finner feil i kretsen, eller man kan skifte funksjon helt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.