Eilert Sundts lov, betegnelse på det fenomen at antallet giftermål i et bestemt tidsrom vil variere i takt med antallet fødsler på et tidligere tidspunkt, slik at det oppstår bølgebevegelser i befolkningsutviklingen.

Dette ble første gang påpekt av Eilert Sundt i Giftermaal i Norge (1855). Sundt påpekte at den store dødeligheten under hungersnøden i 1741–42 førte til at de årskull som ble født i disse årene, ble tallmessig små, og at det da disse generasjonene nådde giftermålsalderen fant sted en tilsvarende nedgang i antallet av nye giftermål. Denne nedgangen inntrådte i begynnelsen av 1770-årene, samtidig med at en ny hungersnød igjen førte til en ekstra stor dødelighet.

Sundt mente å kunne følge denne bølgebevegelsen frem til 1850-årene. For å kunne gjelde forutsetter loven stabilitet i alle kjennetegn i et fødselskull unntatt den absolutte størrelsen. Dette kravet vil bare være delvis oppfylt i det virkelige liv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.