Eilert Sundts lov, betegnelse på det fenomen at antallet giftermål i et bestemt tidsrom vil variere i takt med antallet fødsler på et tidligere tidspunkt, slik at det oppstår bølgebevegelser i befolkningsutviklingen.

Dette ble første gang påpekt av Eilert Sundt i Giftermaal i Norge (1855). Sundt påpekte at den store dødeligheten under hungersnøden i 1741–42 førte til at de årskull som ble født i disse årene, ble tallmessig små, og at det da disse generasjonene nådde giftermålsalderen fant sted en tilsvarende nedgang i antallet av nye giftermål. Denne nedgangen inntrådte i begynnelsen av 1770-årene, samtidig med at en ny hungersnød igjen førte til en ekstra stor dødelighet.

Sundt mente å kunne følge denne bølgebevegelsen frem til 1850-årene. For å kunne gjelde forutsetter loven stabilitet i alle kjennetegn i et fødselskull unntatt den absolutte størrelsen. Dette kravet vil bare være delvis oppfylt i det virkelige liv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.