Amerikansk discogruppe dannet i New York City 1976 av bassisten Bernard Edwards (1952–96) gitaristen Nile Rodgers (f. 1952), trommeslageren Tony Thompson (1954–2003) og vokalistene Alfa Anderson (f. 1946) og Norma Jean Wright. Chic er kanskje tidenes fremste discogruppe, med strykere og en nedstrippet og tørr lyd basert på Edwards' smidige basslinjer og Rodgers' energiske rytmegitar. Musikken har humoristiske tekster og fengende melodier som er inspirert av jazz, rock, pop og filmmusikk, og Edwards og Rodgers ble etter hvert berømte produsenter.

Chics to første singler, Dance, Dance, Dance (Yowsah, Yowsah, Yowsah) og Everybody Dance, ble store hits i 1977. Enda større var Le Freak og I Want Your Love fra det 2. albumet C'est Chic (1978). Den varierte oppfølgeren Risqué regnes som en discoklassiker og inneholder 1979-hitene My Forbidden Lover, My Feet Keep Dancing og Good Times. Riffet fra sistnevnte dannet samme år grunnlaget for Sugarhill Gangs Rapper's Delight – tidenes første rap-hit. De fem neste albumene ble ingen store suksesser, og Chic ble oppløst i 1983.

Rodgers og Edwards samlet i 1990 en ny besetning, men i 1996 døde Edwards brått etter en konsert i Japan 1996. Sammen produserte og spilte de på en rekke berømte discoplater, med bl.a. Diana Ross, Sister Sledge og Debbie Harry. Rodgers har alene produsert Peter Gabriel, Eric Clapton, Jeff Beck, Al Jarreau, Duran Duran, David Bowie (Let's Dance), Madonna (Like A Virgin) og Mick Jagger. Edwards produserte bl.a. ABC, Rod Stewart, Joe Cocker, Gladys Knight og Robert Palmer. Rodgers spilte i 2013 på Daft Punks kjempehit Get Lucky. Med Chic gjorde han i 2015 platecomeback med singlen I'll Be There.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.