Cetewayo

Cetewayo var zuluenes siste uavhengige konge i Sør-Afrika. Han var sønn av Mpande, som var bror av de tidligere zulukongene Shaka og Dingane.

Cetewayo arbeidet for å styrke zulufolket som selvstendig nasjon. Som ung kjempet Cetewayo både i Dinganes kampanjer mot boerne i 1838 og i de påfølgende stridigheter mellom Dingane og Cetewayos far Mpande. På 1850-tallet etablerte Cetewayo seg som farens etterfølger, i stridigheter med broren Mbuyasi. Da Mpande døde i 1872 var allerede Cetewayo en formidabel leder, med 40 000 menn under sin kommando.

I 1879 invaderte britene Zululand. Allerede 22. januar støtte den britiske styrken på Cetewayos hær ved Isandhlwana. De britiske troppene gikk på et sviende nederlag, og slaget ved Isandhlwana ble siden stående som et av de største nederlagene for en av kolonimaktene i Afrika noensinne. Like etterpå møttes zuluhæren og britene igjen ved Rorkes Drift ikke langt fra Isandhlwana, et slag Cetewayos krigere tapte. Kampanjen i 1879 er kjent som Zulukrigene i sørafrikansk historie.

Etter nederlaget ved Rorkes Drift ble Cetewayo tatt til fange og ført til Kapp-provinsen som fange. Zululand ble delt opp i 13 mindre områder. Cetewayo ble etterfulgt av sin sønn Dinuzulu.