Carl Anton Bjerknes

KF-arkiv. fri

Carl Anton Bjerknes, født i Oslo, norsk matematiker og fysiker; far til Vilhelm Bjerknes. Bergkandidat 1848, Kronprinsens gullmedalje 1852, studerte 1855–56 i Paris og Göttingen, lektor i anvendt matematikk 1861 og fra 1866 professor i matematikk ved Universitetet i Oslo.

Bjerknes' tidligere arbeider var i ren matematikk, men sin berømmelse vant han på sine undersøkelser i hydrodynamikk. Studium av den store matematikeren Eulers arbeider hadde allerede som ung student gjort ham til overbevist motstander av læren om virkning på avstand. Denne overbevisning ble styrket under oppholdet i Göttingen. Her ble han gjennom forelesninger av matematikeren Lejeune-Dirichlet ledet til tanken om å studere vekselvirkninger mellom flere kuler som beveger seg samtidig i en ideal væske. Senere lyktes det ham å vise, både teoretisk og eksperimentelt, at en ideal væske kan formidle kraftvirkninger som tar seg ut som virkninger på avstand mellom legemer (pulserende og oscillerende kuler) i væsken. Disse hydrodynamiske fjernkrefter viste en slående likhet med elektriske og magnetiske fjernkrefter, og Bjerknes mente at denne likhet gav nøkkelen til en dypere forståelse av de elektriske og magnetiske felter. Ved den elektriske verdensutstilling i Paris 1881 var Bjerknes innbudt til å vise sine instrumenter og forsøk, og fikk den høyeste personlige utmerkelse, æresdiplom.

Bjerknes utgav 1880 den første utførlige biografien om N. H. Abel. En pietetsfull skildring av Bjerknes' eget liv er gitt av sønnen V. F. K. Bjerknes i boken C. A. B., hans liv og arbeide (1925).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.