CCW-konvensjonen om visse konvensjonelle våpen

Nedrustningskonvensjon om visse konvensjonelle våpen, inngått i Genève 10. oktober 1980, i kraft 2. desember 1983, mer presist kjent under navnet «Convention on Prohibitions or Restrictions on the Use of Certain Conventional Weapons Which May be Deemed to be Excessively Injurious or to Have Indiscriminate Effects», med et antall protokoller som regulerer ulike klasser av våpen.

Som navnet antyder er avtalens hovedformål å stoppe eller regulere bruken av uvanlig grusomme eller inhumane våpen som ofte særlig rammer sivilbefolkningen i konvensjonell krigføring. Selve konvensjonen innebærer bare generelle prinsipper og tjener hovedsakelig som "paraply" for de ulike protokollene den har som anneks.

  • CCW-konvensjonens protokoll I gjelder visse fragmentvåpen som dreper eller skader ved å etterlate seg splinter eller fragmenter i menneskekroppen som ikke kan oppdages med røntgen.
  • Protokoll II regulerer bruken av landminer, minefeller og liknende innretninger. Denne konvensjonen er virksom samtidig og parallelt med Ottawa-konvensjonen, men den forbyr dem ikke slik som Ottawa-konvensjonen gjør.
  • Protokoll III gjelder brannvåpen (flammekastere, molotovcocktails, napalm).
  • Protokoll IV gjelder blendende og blindende laservåpen.
  • Protokoll V gjelder opprydding av eksplosive fragmenter etter krigshandlinger.

Konvensjonen har gjennomgått flere omganger med forbedring og utvidelse av dekningen. Det er en fordel for arbeidet med å bedre denne avtalen at de enkelte protokollene kan endres uten at en behøver å revidere hele konvensjonen.

Om CCW-konvensjonens historie og utvikling til det den er idag kan du lese på FNs Nedrustningskonferanses nettside, http://www.unog.ch/80256EE600585943/(httpPages)/4F0DEF093B4860B4C1257180004B1B30?OpenDocument

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.