Den første implementasjonen av Basic for minimaskiner ble laget av Microsoft (Microsoft Basic). Språket ble svært populært blant hobbyutviklere. Spesielt den store økningen i hjemmedatamaskiner, og behovet for nye typer applikasjoner, gjorde Basic til et utbredt programmeringsspråk.
Opprinnelig var Basic alltid et fortolket språk, det vil si at programmer laget i Basic ble oversatt til maskinkode under kjøring, én linje om gangen. Senere kom også kompilerbare varianter, det vil si at et program oversettes i sin helhet til maskinkode og så kjøres.
Nyere versjoner som Comal og QuickBasic er langt på vei blitt strukturerte programmeringsspråk i likhet med kompilerte språk som Pascal, Algol, Simula og C. Den svært populære arvtakeren Visual Basic ble lansert av Microsoft i 1998.
I sin originalform er ikke lenger Basic i vanlig bruk, men det finnes mange arvtakere (dialekter) som benyttes. Spesielt innen enklere spillutvikling og andre områder, der ikke-profesjonelle utviklere ønsker lage applikasjoner. Eksempler på dialekter som videreutvikles og benyttes i dag er PureBasic, FreeBasic, Yabasic og BlitzBasic.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.