Bakteriebladflekk på jordbær

Bakteriebladflekk på jordbær er forårsaket av bakterien Xanthomonas fragariae. Den kan gjøre stor skade på bladene, også begerbladene (hamsen), men ikke på bærene. Det er en karanteneskadegjører som er omfattet av Matloven i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Den ble første gang påvist i Norge i 2018.

Sykdommen viser seg først ved at bladene får flekker som er kantete og fra 1-4 millimeter store. De er lettest synlig fra undersiden av bladet. Flekkene er først vasstrukne, og holder man bladet opp mot lyset ser man at de er gjennomskinnelige. De fleste flekkene finnes langs bladnervene. Etter hvert flyter de små flekkene sammen til store flekker, de blir rødbrune, og er lett synlige fra oversiden av bladet. Ved kraftige angrep ødelegges bladet så mye at det lett kan gå i stykker og bli fillete. Bakterien kan kan også føre til brune flekker/områder på begeret, men ikke på selve bærene. Ved høy luftfuktighet kan man se et glinsende, hvitaktig eller kremfarget bakterieslim i flekkene på bladene. Små, vasstrukne og brune flekker kan også forekomme inne i kronen ved kraftige angrep. Svakt utviklede symptomer kan medføre at sykdommen lett blir oversett.

Flekkene på bladene nedsetter omfanget av fotosyntesen, og kan derfor gi avlingsreduksjon. Men langt mer alvorlig er skaden på begeret, som lett kan gjøre det helt brunt, og føre til en betydelig kvalitetsreduksjon og salgstap.

Bakteriebladflekk kan forveksles med angrep av jordbærbrunflekk, forårsaket av soppen Diplocarpon earlianum, eller angrep av jordbærøyeflekk, forårsaket av soppen Mycosphaerella fragariae. Men også skader som skyldes uttørking, frost og ugunstige jordbunnsforhold kan ligne på bakteriebladflekk.

Bakteribladflekk kan påvises i bladene, bladstilken, kronen og utløperene uten at det er synlige symptomer. Dette kalles latent smitte. Slik smitte kan påvises med molekylære metoder i spesiallaboratorier. Den viktigste spredning av bakteriebladflekk på jordbær skjer med latent infiserte småplanter. Slik har sykdommen spredt seg fra USA i begynnelsen av 1960-årene til mange land over hele verden. Hos våre naboland er sykdommen bare påvist i Finland. Inntil forbudet mot import av jordbærplanter ble opphevet var det forholdsvis liten risiko for at sykdommen skulle komme til Norge, selv om de klimatiske forholdene tilsier at den kan utvikle og spre seg også hos oss.

Spredning av sykdommen over korte og lange avstander kan skje med utløpere. Over korte avstander kan det skje ved vanning, spesielt med spreder, arbeid i kulturen, maskiner og redskap. Bakterien kan overleve i mange måneder, trolig år, i helt inntørkede blad og andre planterester som blir liggende på jordoverflaten. Men hvis plantematerialet blir drept med et kjemisk middel, mekanisk hakket opp, pløyd eller frest ned i jorden, vil naturlig nedbrytning av plantematerialet føre til en rask eliminering bakteriesmitten, trolig i løpet av et halvt års tid under normale temperatur og nedbørsforhold i løpet av vinteren. Det er ikke kjent at bakterien kan overleve fritt i jord. Sykdommen kan ikke bekjempes med kjemiske midler, men forbyggende tiltak, slik som bruk av sykdomskontrollerte småplanter, har god effekt.