født i Drammen, norsk forfatter, bror av O. G. Jæger. Ble 1875 student og stortingsstenograf, drev omfattende filosofiske studier, og gav 1878 ut Kants fornuftskritik. Et par dramatiske arbeider, Olga (1883), og forspillet til dette, En intellektuell forførelse (1884), ble desember 1885 fulgt av Fra Kristiania-Bohêmen, roman i to deler (en forkortet og «renset» utgave i ett bd. utkom 1895). Boken forkynner nødvendigheten av en samfunnsomveltning som kunne skape rom for en friere utfoldelse av individenes evner og dermed vilkår for bedre og lykkeligere samfunnsforhold. Fortalen var utkommet særskilt noen uker i forveien, og boken ble straks beslaglagt. I 1886 ble Jæger dømt til 60 dagers fengsel for blasfemi og for krenkelse av bluferdighet og sedelighet (Min forsvarstale i høiesteret, 1886). Romanen kom til å innlede en diskusjon som fikk stor sosial og litterær betydning. Tilslutning fikk bevegelsen bare hos den radikale «intelligens», som den bidrog til å sprenge ut av venstrepartiet, men den fant også forståelse hos det unge sosialdemokratiske parti. I 1950 kom Fra Kristiania-Bohêmen ut i ny utgave, uten at den vakte større diskusjon.
I 1888 gav Jæger ut Kristianiabilleder og 1889 Novelletter. Bøkene er svært selvbiografiske, og i de tre sammenhengende bøkene Syk kjærlihet (1893), Bekjendelser (1902) og Fængsel og Fortvilelse (1902) utleverer han sine erotiske problemer hensynsløst, men viser et større litterært talent enn før. Også disse bøkene ble straks beslaglagt; de ble utgitt på nytt 1969–70. Sin forfattervirksomhet avsluttet Jæger med det omfangsrike verk Anarkiets Bibel (1906).