Minneapolis

Minneapolis er et samferdsels-, finans-, industri- og handelssentrum for et vidstrakt jordbruksområde. Industrien utviklet seg først rundt fossen Saint Anthony Falls i Mississippielven, som ga drivkraft først til sagbruk, senere til kornmøller. Kornbørsen Minneapolis Grain Exchange har siden etableringen i 1881 vært hovedmarkedet for hvetesorten Hard Red Spring Wheat. Flere nasjonale og multinasjonale foretak har hovedkontor i byen, blant annet helseforsikringskonsernet UnitedHealth Group. Byens kulturelle og kommersielle sentrum er det bilfrie distriktet Nicollet Mall i «downtown». USAs største kjøpesenter, Mall of America, ligger i forstaden Bloomington og har rundt 40 millioner besøkende hvert år.

Minneapolis er sete for statsuniversitetet University of Minnesota, grunnlagt 1851, og har flere private universiteter og høyskoler. Augsburg University ble grunnlagt som et seminar for norsk-amerikanere i 1869. Byens mange kirkesamfunn gjenspeiler innflytelsen fra ulike europeiske kulturer. I bysentrum står USAs første basilika, den romersk-katolske Basilica of Saint Mary, og en presbyteriansk kirke. Minneapolis har dessuten en norsk luthersk kirke, Mindekirken, hvor det fremdeles prekes på norsk.

Byen er sete for den norsk-amerikanske interesseorganisasjonen Sons of Norway, grunnlagt i 1895, med losjer i USA, Canada og Norge. Et nytt norsk kulturhus, Norway House, ble innviet av dronning Sonja i 2022. Kulturhuset American Swedish Institute formidler svensk-amerikansk kulturarv.

Betydelige museer er Minneapolis Institute of Art, The Museum of Russian Art og Walker Art Center. Ved sistnevnte ligger en stor skulpturpark, Minneapolis Sculpture Garden. Mill City Museum og Mill Ruins Park ved Mississippielven illustrerer byens historie som et senter for hveteindustrien. Orchestra Hall er sete for byens orkester, grunnlagt i 1903.

Populære rekreasjonssteder er Minnehaha Park med Minnehahafallene og Bde Maka Ska, byens største innsjø omgitt av en bypark.

I 1819 bygde den amerikanske hæren Fort Snelling ved sammenløpet av elvene Minnesota og Mississippi, der Mississippielven danner fossefallet Saint Anthony Falls. Fallet var navngitt av fransiskanermunken Louis Hennepin, som besøkte området i 1680. Fortet tiltrakk nybyggere, særlig etter at Minnesota ble et territorium i 1849 og bosetting ble tillatt. Konflikten mellom myndighetene og urfolket dakota kulminerte i dakotakrigen i 1862, hvoretter urbefolkningen ble forvist. Samme år ga den amerikanske regjeringen insentiver til nybyggere som etablerte seg på udyrket mark gjennom homestead-loven.

Minneapolis fikk bystatus i 1867 og vokste frem som et sagbruks- og møllesenter på vestbredden av Mississippielven. I 1972 ble byen slått sammen med bebyggelsen på østsiden av elven. Tre store vannkraftverk ble satt i drift 1894–1908. På slutten av 1800-tallet var Minneapolis blitt et sentrum i det «norske Amerika», blant annet med den norske avisen Minneapolis Tidende (1895–1935).

Minneapolis vokste fra 13 000 innbyggere i 1870, 203 000 innbyggere i 1900 til 522 000 innbyggere i 1950. Siden fulgte en lang periode med befolkningsnedgang som først tok seg opp på 1990-tallet.

I 2020 ble afrikansk-amerikanske George Floyd drept av en hvit politimann i Minneapolis. Drapet utløste store opptøyer i Minneapolis og en global protestbevegelse mot systemisk rasisme.

• Minnesota
• USAs geografi
• USAs befolkning
• USAs historie
• utvandringen fra Norge til Nord-Amerika
• økonomi og næringsliv i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Minneapolis city, Minnesota