Arne August Wyller var en norsk astronom som arbeidet særlig innen stjerne- og solfysikk.

Wyller hadde forskjellige stillinger ved Universitetet i Oslo og ved amerikanske forskningssentre, og var fra 1972 professor i astronomi ved Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm. 

Wyllers tidligste arbeider omfattet observasjonelle og teoretiske studier av atmosfærer rundt stjerner som har lavere temperatur enn Solen. I samarbeid med kolleger gjennomførte Wyller i 1978 en viktig studie av storstilte konveksjonsceller, såkalt supergranulasjon, på Solens overflate. Han gjennomførte også studier av bølgeforplantning og varmeledning i ioniserte gasser med magnetfelter.

Han var en viktig drivkraft for å finne et velegnet sted for et felleseuropeisk solteleskop (Large Earth-based Solar Telescope – LEST). Valget falt på den tidligere vulkanske øya La Palma i Kanariøyene, og Wyller flyttet den svenske Capri-stasjonen dit og var sjef for det svenske observatorium der. Det svenske solteleskopet, som i de siste årene har gjennomgått teknisk utvikling, fremstår i dag som det fremste teleskop i verden for optiske observasjoner av Solen. 

Wyller utviklet og konstruerte en trykkstyrt spektrograf (Ultravariable Resolution Single Interferometer Echelle Scanner – URSIES), som blant annet ble benyttet til solobservasjoner.

I sine studier av kvasarer og sorte hull var han blant de første som mente at en skulle vente å finne sorte hull i sentrum av kuleformede stjernehoper, noe som senere er blitt bekreftet av observasjoner.

Wyller publiserte en rekke avhandlinger, spesielt innenfor områdene molekylar astrofysikk, plasmafysikk og solfysikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.