I Nigeria finnes tallrike folkegrupper med hver sin individuelle byggestil, fra hausa og kanuri i det tørre nord til igbo, yoruba og bini i de fuktige områdene i sør. I kolonitiden ble det reist bungalower for britene: enetasjes bygninger med veranda. Interessante eksempler på tidlig koloniarkitektur finnes i Wusasa nær Zaria, hvor en kristen misjonstasjon ble etablert. Husene er reist i leire, men utformet for å dekke britenes behov for komfort. Rommene har hausa-arkitekturens proporsjoner med høye tak støttet av buer, kalkede vegger og var enkelt møblert. Kirkene er også reist i leire, korsformede og med tak støttet av hesteskoformede buer. Interiørets flater er innsatt med små fragmenter i kvarts som skinner i gyllent og sølv når lyset faller inn.

Moderne nigeriansk arkitektur er i stor grad påvirket av britiske forbilder, først og fremst av E. Maxwell Fry. Det vestafrikanske universitet i Ibadan viser også en forbindelse med lokale yoruba-tradisjoner i sitt rytmiske og skulpturelle preg. Det ble tatt hensyn til klima i utformingen av bygningene, som har lange akser og store overhengende tak.

Nigerianske arkitekter begynte å gjøre seg gjeldende like før uavhengigheten i 1960. Oluwole Olumuyiwa, Alex Ekweme og Isola Kola-Bankole skapte en renessanse i arkitekturen som bygde på en lang og ofte ukjent byggetradisjon. Deres bygninger karakteriseres av en ny dristighet i formen, ble utført i lokale materialer og med forkjærlighet til farger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.