Aleksandr Ivanovitsj Herzen. Stikk fra ca. 1867.

Fri. fri

Aleksandr Ivanovitsj Herzen, russisk forfatter og journalist. Han studerte ved universitetet i Moskva 1829–33, ble arrestert for deltakelse i en radikal studentgruppe og forvist 1834–39. I 1840-årene var han en av lederne for de «vestligsinnede» (zapadniki), som mente at Russlands fremtid lå i tilegnelsen av vesteuropeiske politiske og sosiale ideer. Under pseudonymet Iskander offentliggjorde han avhandlinger og skjønnlitterære verker (Doktor Krupov; Hvem har skylden?) i Belinskijs tidsskrifter. Fra 1847 bodde han i utlandet. Februarrevolusjonen 1848 hilste han med begeistring, men da revolusjonen brøt sammen, mistet han sin tro på det europeiske liberale borgerskaps evne og vilje til å skape politisk og sosial rettferdighet. Hans utvikling avspeiles i Brev fra Italia og Frankrike (1847–52) og Fra den annen bredd (1850).

Et nytt grunnlag for sosialismen fant han i den russiske bondekommune, befridd for livegenskapet. Livegenskapets opphevelse var fra nå av hovedmålet for hans publisistiske virksomhet. 1852–65 bodde han i London, og utgav der (senere i Sveits) sammen med Nikolaj P. Ogarjov tidsskriftene Polarstjernen (Poljarnaja zvezda, 1855–69) og Klokken (Kolokol, 1857–67), som ble smuglet inn i Russland. Gjennom dem fikk han stor innflytelse, særlig i årene frem til livegenskapets opphevelse 1861.

Av Herzens kolossale produksjon for øvrig må nevnes De revolusjonære ideers utvikling i Russland (fransk og tysk utg. 1851) og det store memoarverket Opplevd og tenkt (skrevet 1852–67, offentliggjort i Polarstjernen 1855–69), der han med stor dikterisk kraft skildrer sitt begivenhetsrike liv og den russiske og europeiske revolusjonære bevegelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.