Agrobacterium, bakterieslekt med arter som lever av dødt organisk materiale (saprofyttisk) i jord, og er årsak til plantesykdommer. Står systematisk nært belgplantebakterier (Rhizobium).

Mest kjent er A. tumefaciens, som gir sykdommen krongalle (bakteriesvulst) hvis den kommer inn i sår på planter. Bakterien tiltrekkes av stoffer som den skadede planten skiller ut, f.eks. acetosyringon, og bakteriene fester seg til plantecellene.

Hos bakterien finnes de svulstfremkallende genene på et tumorinduserende plasmid, kalt Ti-plasmid. En del av plasmidet, kalt T-DNA (transport-DNA), bærer med seg gener fra bakterien til cellekjernen i levende planteceller, hvor bakteriegenene integreres i plantens kromosomer. Gener fra bakterien koder for proteiner som får cellene til å overprodusere plantehormonene auxin og cytokinin som gjør at plantecellene deler seg. T-DNA frakter også med seg gener som koder for proteiner som lager spesielle aminosyrer (opiner). Disse aminosyrene brukes av bakteriene som karbon- og energikilde.

Molekylærbiologene kan bruke modifisert (dearmert) Ti-plasmid til å overføre fremmede gener, og på denne måten lage genmodifiserte planter (transgene planter) ved å forandre plantenes arvemateriale på en kunstig måte. For å kunne velge ut hvilke planter eller planteceller som har fått satt inn fremmede gener fra Ti-plasmidet, bruker man seleksjonsmarkører i form av gener som gjør at transformerte planteceller tåler antibiotika eller ugressmidler (herbicider).

A. rhizogenes gir en plantesykdom med massevekst av hårformede røtter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.