Agnar Espegren

Agnar Espegren, norsk misjonær, en ledende skikkelse innen misjonsarbeid og arbeid med flyktninger og sosiale forhold i Kina og senere i Hongkong og Macao. Han er særlig kjent for sitt arbeid med rusmiddelavhengige.

Agnar Espegren var misjonærsønnen som ble misjonær. Han vokste opp på misjonsmarken i Kina og lærte seg språket fra barnsben. Foreldrene, Olav Espegren og Regina Sofie Syvertsen, var misjonærer for Det norsk lutherske Kinamisjonsforbund. I 1927 måtte foreldrene forlate Kina på grunn av urolige forhold. Agnar Espegren kom tilbake til landet i 1936 etter å ha tatt misjonærutdanning sammen med sin bror Finn Espegren ved Kinamisjonsforbundets misjonsskole Fjellhaug i Oslo 1935.

I 1939 giftet han seg med Olga Rugsland. Hun kom til Kina etter at de hadde hatt litt kontakt på forhånd. Rugsland reiste sammen med fem andre kvinner som alle ble gift med andre misjonærer. Parene giftet seg på samme dato.

I 1944 ble de norske misjonærene evakuert til India på grunn av krigen. Der ble de fram til 1946, men Agnar Espegren reiste alene ut igjen i 1947 og ble i Kina fram til 1949. Da måtte han på nytt forlate landet på grunn av krigshandlinger.

Etter oppholdet i Norge returnerte han til Hongkong i 1955. Mange av dem som bodde her var flyktninger fra andre deler av Kina. Her fungerte han fra 1956 som misjonens tilsynsmann, eller administrative leder og sto sentralt bak oppstarten både av skoler og oppstarten av behandlingstiltak for rusmiddelavhengige. Han og misjonen fikk stor anerkjennelse både fra britiske og norske myndigheter for sin innsats for flyktninger, skolevirksomhet, behandlingstiltak og andre sosiale tiltak.

Fra 1978 var han president i den kinesisk-lutherske synode i Hongkong og Macao.