et møte i sann tid mellom to eller flere grupper og/eller parter som befinner seg geografisk atskilt og som har overføring seg imellom av levende bilder og lyd fra deltakerne.
Videokonferanse har i mange år vært benyttet for arbeidsmøter av ulike slag, innenfor eller mellom bedrifter eller offentlige virksomheter, slik at tid og reisevirksomhet kan innspares. I senere år er det i økende omfang også tatt i bruk for fjernundervisning, dels i regulære kurs, dels også i særskilte ekspertforelesninger. Studerende kan i dag via Internett følge presentasjoner fra fremragende universiteter eller ledende bedriftsmiljøer både i innland og i utland. Videokonferanse er også brukt ved intervjuer og debatter i TV, i tolketjenester, etc. Lokale inspeksjoner, eksempelvis medisinske undersøkelser eller operasjoner eller kontroll av tekniske installasjoner, kan fjernformidles tilbake til ekspertisemiljøer.
Systemene kan i enkleste form bestå i særskilte bordapparater med en liten skjerm, eller i større versjon av sender/mottakerutstyr med kamera som kobles til en fjernsynskjerm eller elektronisk billedprosjektor. I de mest avanserte systemene ("telepresence") er store HD-skjermer med høykvalitetslyd montert sammen med et møtebord for å skape en mest mulig tilsynelatende tilstedeværelse for motparten. Det finnes også videokonferanseprogramvare for PC som har kamera og høyttaler/mikrofon, eventuelt annet spesialutstyr for formålene.
Videokonferansesystemer er standardisert av Den internasjonale teleunionen ITU i en H-serie blant sine rekommandasjoner. Hovedspesifikasjon finnes i Rekommandasjon H.323. Prinsippet for overføringen er at fjernsynsbildene digitaliseres og deretter komprimeres ved å fjerne ubevegelige deler av bildet før det avsendes. Graden av komprimering bestemmer den bitrate som kreves for overføringen og bestemmer likeledes kvaliteten til det rekonstruerte bildet.
Moderne videokonferansesystemer ble utviklet for bruk over ISDN, der 6 eller flere B-kanaler i parallell ble tatt i bruk for å oppnå samlet bitrate på 384 kbit/s eller høyere. Også permanent koblete digitale linjer for faste konferansesteder kunne brukes. I de senere år er også Internett med bredbåndsforbindelser tatt i bruk, og standardene er videreutviklet slik at utstyr på ISDN og Internett kan samvirke. Dersom det i aktuelle deler av Internett samlet sett formidles mye trafikk i forhold til kapasiteten, kan dog kvaliteten av videokommunikasjonen forstyrres. For ISDN er forbindelsen reservert fullt ut for den aktuelle konferansen, og slik garanti for Tjenestekvalitet (QoS) søkes nå innført også i Internett.