i nyere terminologi betegnelse for et språk eller en språkform som etter å ha opphørt å eksistere som morsmål (dagligspråk) fortsetter på grunn av sterk kulturell prestisje i skriftlig og delvis muntlig bruk som tillært religiøst og/eller lærd språk for elitegrupper. Kjente eksempler er sumerisk, sanskrit og latin (som middelalderlatin og nylatin).