tetrarki

(av tetra- og -arki), firemannsstyre, betegnelse på den ordning som ble fastlagt under Diokletian (284–305) hvoretter to keisere (Augusti) stod i spissen for Romerriket med to juniorpartnere og utpekte etterfølgere (Caesares) under seg. Tetrarkiet brøt sammen kort tid etter at Diokletian og Maximian abdiserte i 305; et forsøk på å gjenopprette det i 308 ble mislykket. Det var deretter kamp mellom tronpretendenter inntil Konstantin den store ble enekeiser i 324.