tallsystem utviklet i Romerriket, deler av det er sannsynligvis kommet fra etruskerne. Slik det ble gjort i mange andre kulturer, brukte romerne bokstaver til å betegne tall. Tallet en ble skrevet med bokstaven I, tallet fem ble betegnet med V, ti med X osv., se tabellen. Et tall ble skrevet ved å sette tilstrekkelig mange talltegn etter hverandre, idet man begynte med de høyeste enhetene, slik at 3 skrives III og XXIII står for 23. Et mindre tall satt foran et større skal subtraheres fra det foregående, slik at tallet 9 kan skrives IX og 90 skrives XC. Konvensjonen var at mer enn tre like tegn på rad skulle unngåes. Andre eksempler på romertall: DCCCLXXIX = 879, CMXCIX = 999 og MCMXCVIII = 1998. Romertallene er lite egnet som hjelp ved løsning av kompliserte regnestykker.
Man har brukt forskjellige måter å angi høye romertall på. En vanlig måte var å sette en strek over bokstaven, noe som angir at den skal multipliseres med 1000. V med strek over vil derfor bety 5000, X med strek over 10 000, L med strek over 50 000, C med strek over 100 000 osv.
Romertall
| I | II | III | IV | V | VI | VII |
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
| VIII | IX | X | XX | XXX | XL | L |
| 8 | 9 | 10 | 20 | 30 | 40 | 50 |
| LX | LXX | LXXX | XC | C | CC | CCC |
| 60 | 70 | 80 | 90 | 100 | 200 | 300 |
| CD | D | DC | DCC | DCCC | CM | M |
| 400 | 500 | 600 | 700 | 800 | 900 | 1000 |