skrivemåte for aritmetiske og logiske uttrykk som ikke krever bruk av parenteser eller bestemt rangfølge for operatorene. Notasjonen ble utviklet av den polske matematiker J. Łukasiewicz (1878–1956). Den forekommer i to varianter, prefiks- og suffiksnotasjon, den siste også kalt omvendt polsk notasjon. Eksempel: Det aritmetiske uttrykket ((a+b)·c)(d–e) skrives i omvendt polsk notasjon slik: ab+c·de–/. Ved utregningen går man fra venstre mot høyre inntil man møter en operator (her +) som får virke på operandene som står foran (her a og b). Resultatet oppbevares, og utgjør en av operandene for neste operator, som her er · og gir multiplikasjonen av den oppbevarte sum med størrelsen c osv. Polsk notasjon er en økonomisk måte å skrive og lagre uttrykk på, og overføring til polsk notasjon er ofte et ledd i kompilatorers oversettelse av datamaskinprogrammer til maskinspråk. Mange lommekalkulatorer benytter seg også av polsk notasjon.