nøytronaktiveringsanalyse

Nøytronaktiveringsanalyse er en instrumentell analysemetode for å bestemme grunnstoffer.

Prøver som skal analyseres bestråles med termiske nøytroner. Noen av atomene vil fange opp et nøytron og danne en radioaktiv isotop av grunnstoffet. Ved å måle radioaktiviteten som sendes ut, kan grunnstoffene identifiseres og mengden bestemmes kvantitativt.

Som oftest benytter man gammastråling (høyenergetiske fotoner), hvor strålingens kvantifiserte energier (eller bølgelengder) gjør det mulig å identifisere grunnstoffene. Aktiviteten av strålingen ved spesifikke energier benyttes til å bestemme mengden av de respektive grunnstoffene i prøven. Man kan utføre analysen direkte med minimal eller ingen prøvebehandling, men i noen tilfeller må man foreta en kjemisk separasjon for å unngå interferens fra forstyrrende grunnstoffer. Prøven bestråles vanligvis i en kjernereaktor sammen med en standard som inneholder kjente mengder av de aktuelle grunnstoffene.

Metoden kan anvendes på en rekke ulike prøvetyper. Rundt 70 av grunnstoffene i grunnstoffenes periodesystem kan bestemmes. Ved passende valg av forsøksbetingelser kan grunnstoffer i mengder ned mot 10⁻¹⁰ gram og lavere bestemmes.

Nøytronaktiveringsanalyse brukes sjelden til rutineanalyser fordi det er kostbart å bestråle med nøytroner. Imidlertid egner den seg godt til kontroll av andre metoder.