Mesterbrev er et bevis på at en håndverker eller annen faglært person har fullført en mesterutdanning.

Mesterfagene i Norge

Det finnes omkring 14 500 mestere i over 70 ulike mesterfag innenfor bilfagene, byggfagene, estetiske fag, grafiske fag, matfagene, møbel- og trefag, samt verkstedshåndverksfagene. For å kunne søke om tittelen mester må man ha fag- eller svennebrev i et mesterfag, minst to års praksis i faget og mesterutdanning eller tilsvarende utdanning. Mesterutdanningene har nasjonale studieplaner for hvert enkelt mesterfag, og sikrer at tittelen signaliserer god håndverksskikk. Utdanningen består av bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning. I noen av mesterfagene avsluttes utdanningen med mesterprøve.

Kvalitetsmerke

Mestertradisjonen har en lang historie i håndverksfagene, og er et anerkjent kvalitetsmerke på at en fagperson holder høy kvalitet og har utdanning i ledelse innenfor sitt fagfelt. Mesterbrevloven beskriver reglene for å benytte tittelen mester i Norge. Mesterbrevnemnda har ansvaret for forvaltning og utvikling av mesterbrevordningen i Norge.

Mesterbrevets utforming

Et mesterbrev kan skrives ut som et fysisk dokument, og skal i alle tilfelles godkjennes av mesterbrevnemda. Innehaver av mesterbrevet betaler årsavgift til nemnda for å bidra til å drifte ordningen. Alle godkjente mesterbrev er også registeret i mesterregisteret. Mesterbrevet kan trekkes tilbake ved grov forsømmelighet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg